|
Grepet på padleåra
Bredden på grepet skal være slik at når man står med overarmene horisontalt
ut fra siden, skal man ha ca. 90 grader i albuene, eventuelt noe mindre.
Dersom grepet blir for smalt vil det hemme bevegelsene.
Grepet skal være løst og ledig. Åreskaftet skal hvile/henge i fingrene på
hånda som trekker. Fingrene skal ikke strammes mer enn det som er nødvendig
for å holde åra. Man skal ikke klemme rundt åreskaftet. Tommelen skal kun ha
en stabiliserende funksjon. Fingrene på hånda som skyver skal løsnes
fullstendig fra åra, gjerne strekkes noe. Åreskaftet skal da hvile midt i
håndflaten. Håndleddene skal holdes rette under selve draget og kun bøyes
under opptaket.
Sittestillingen
Sittestillingen i kajakken er meget viktig. Den skal kjennes naturlig og
gjøre det mulig for padleren å bevege seg effektivt uten at kajakkens
bevegelser i vannet påvirkes altfor mye. Tærne og den fremre del av fotsålen
skal hvile mot sparkebrettet. Avstanden mellom sete og sparkebrett skal være
slik at padleren sitter med noe bøyde ben (ca. 40 grader). Under padlingen
skal det være mulig å strekke benet på dragsiden i siste del av draget.
Padleren skal enten sitte med vertikal og rett rygg i kajakken eller noe
framoverbøyd med en svak bøy i ryggen. Kvinnelige elitepadlere sitter ofte
mer framoverbøyde enn menn. Hodet skal holdes høyt og ikke beveges verken
sideveis eller i lengderetningen. Mange har en tendens til å la hodet falle
ned mot brystet. For å unngå dette skal blikket holdes langt foran kajakken.
Dette letter pustingen og bedrer balansen.
Avslapningsfasen (mikropause)
Mellom hvert åretak skal padleren ha en (meget) kort pause hvor han slapper
av i padlemusklene. Denne pausen er viktig for å kunne opprettholde høy fart
over lengre perioder. Om avslapningsfasen ikke fungerer, dvs. om padleren
ikke slapper av i musklene mellom hvert tak vil han tidlig få melkesyre i
musklene og bli stiv. Teknikken vil da automatisk hemmes. Avslapningsfasen
begynner like etter hvert åreopptak når åreskaftet er omtrent horisontalt.
Den ene armen skal da være helt utstrakt og hånda skal være ført over
kajakkens midtlinje. Skulderen skal være maksimalt framskutt og ryggen
maksimalt vridd. Den andre armen vil ha ca. 90 graders bøy i albuen.
Fingrene skal være slappe.
Isettet
Et godt isett er avgjørende for effekten av det etterfølgende padletaket.
Like før isettet på høyre side vris åra hurtig slik at årebladet står
vinkelrett på fartsretningen før det treffer vannet. En vanlig feil er at
man ikke vrir nok og dermed viser baksiden av høyre åreblad utover. Når
padleåra treffer vannet skal dette skje med et minimum av plask. Ethvert
plask er bortkastet energi. Det skal heller ikke låte "plupp" når bladet
settes ned i vannet. Plask og plupp vil medføre at årebladet tar luft med
ned i vannet. Luften vil svekket bladets grep i vannet. Et dårlig grep kan
likestilles med å gå med bakglatte ski. Det gode grepet er hemmeligheten bak
vingåras fortreffelighet. Riktig brukt griper den som klo i vannet. Man skal
kunne kjenne at åra har skikkelig grep før man trekker. Man må derfor ikke
trekke for tidlig. Fingrene skal holde løst rundt åra. Dette muliggjør at
padleåra kan settes i vannet lengre fram enn ellers. Åra skal settes i
vannet nærmest mulig båten og langt framme, men ikke så langt at årebladet
peker mye framover i vannet. Når årebladet er vertikalt er effekten av
kraften er størst. Videre er det viktig at årebladet er vinklet riktig når
det settes i vannet. Bladet flate skal ligge vinkelrett på fartsretningen.
Når åra settes i vannet skal benet på dragsiden være bøyd, hofte og skulder
skal være framskutt og ryggen vridd.
Draget
Draget starter når isettet er fullført, ikke før, ellers vil åra glippe.
Gjennom draget er det viktig å ikke tenke bare kraft men også åreføring. Det
er ikke kraften (energien) alene som bestemmer kajakkens fart. Det er
produktet av energien og virkningsgraden (effektiviteten) som bestemmer
farten. Armene bidrar lite til energien som legges på åra, men
armbevegelsene er sentrale for åreføringen og dermed virkningsgraden av den
kraften som legges på åra. Åreføringen skal være slik at kraften på åra blir
rettet rett bakover i en størst mulig del av draget. En vanlig feil er at
særlig det høyre bladets bakside vises ut mot siden og at kraften i draget
også rettes utover. Det gir lav effektivitet.
Virkningsgraden er best når åreskaftet sees vertikalt når man betrakter
padleren fra siden. Dette fordi kraften i draget da peker rett bakover. Man
bør derfor søke å maksimere innsatsen i den del av draget hvor åreskaftet
står vertikalt. Hvis man legger kraft på åra for tidlig, dvs. når åra peker
framover, vil kraften bli rettet nedover. Det er lite effektivt. Likeledes,
hvis man legger kraft på åra mot slutten av taket når åra peker bakover, vil
kraften bli rettet oppover. Man løfter vann. Det er også lite effektivt.
Det er en utbredt misforståelse at man skal skyve hardt. Faktum er at man
ikke behøver å tenke på kraften i skyvet i det hele tatt. Den er naturlig
gitt av likevekten på åra. Skyvekraften vil nemlig være et resultat av
kraften i draget og forholdet mellom grepsbredden og lengden på åra. Normalt
vil skyvekraften være litt mindre enn halvparten av trekkraften.
Skyvebevegelsen derimot er ikke naturlig gitt og må kontrolleres nøye for å
kunne maksimere den del av draget hvor åreskaftet står vertikalt. Skyver man
for mye tidlig brekker man årebladet forbi vertikal posisjon og får redusert
virkningsgrad. Følgen av et tidlig skyv er at trykket i padlingen minker.
Hvis man betrakter padleren ovenfra, skal årebanen gå langs båten i den
første del av draget for så å svinge utover. Man kan legge større kraft på
åra nær båten og man får den beste virkningsgraden da, men den må føres
utover mot slutten av taket for å forberede et energieffektivt opptak av
åra.
Gjennom draget skal den skyvende hånda holdes i høyde med horisonten og
føres svakt nedover til skulderhøyde ettersom hånda svinges godt over midten
av kajakken. Den skal ikke under noen omstendighet føres ned mot knærne. Den
dragende hånda skal holdes lavt, 5-10 cm over vannet og føres horisontalt
bakover helt til opptaket starter. Åra skal holde konstant dybde gjennom
taket.
Når draget gjennomføres skal kraften komme samtidig fra ben, hofte, mage
samt rygg og skulder. Armen brukes hovedsakelig til å overføre kraften i
begynnelsen av draget og kommer gradvis inn ved at albuen bøyes noe mot
slutten av draget. Hoften som er en viktig og sterk kroppsdel for padling
skal befinne seg i en framskutt posisjon når draget innledes. Når draget
avsluttes skal hoften befinne seg i en bakre posisjon på setet.
Forflytningen av hoften skjer delvis ved at padleren sparker fra og retter
ut benet samt at han "drar til" med hoften. Samtidig skal magens nedre og
øvre muskler spennes for å overføre kraften som går fra åre til båt.
Musklene i midjen skal overføre momentet og i tillegg vri den nedre del av
ryggen. Samtidig trekkes skulderen bakover. Bevegelsen av den dragende
hånda, er en sum av hofterotasjon, ryggvridning, skulderbevegelse og bøying
av albuen.
Opptaket
Opptaket skal skje senest når hånda er kommet bak forkant av magen. Lenger
bak greier man ikke å legge særlig kraft på åra, dessuten er virkningsgraden
liten fordi åra peker bakover og kraftinnsatsen går med til å løfte vann.
Dessuten risikerer man at åra blir hengende igjen og bremser båten. I
tillegg vil man komme i en posisjon som svekker balansen og gjør en sårbar
for bølger. Når åra tas opp skal den være ført ut fra båten så langt at
albuen ikke bøyes mer enn ca. 45 grader. Et energieffektivt opptak
kjennetegnes ved at et minimum av vann løftes opp. Umiddelbart etter
opptaket inntreffer mikropausen.
|
Startside
